Vi startet morgenen med å male nissehuset. Grunnfargen er brun, mye rødt og litt grønnt gir en fin brunfarge, så malte vi lys grå striper i den våte malingen slik at det skulle se ut som slitte planker.
Vinduskarmer av ispinner som min lille hjelper malte røde.
Spisepinner, sag og limpistol: Stige.
Den ble og malt rød i dyp konsentrasjon.
Vinduet er på plass.
Og huset har fått tomt på de gamle koffertene i stua.
Sannelig begynte det å sne også.
Nisser under produksjon, det oppsto litt diskusjon underveis så det ble ikke flere produksjonsbilder.
Nissene er flyttet inn i huset, på loftet.
Her står de å skuer utover sitt nye hjemsted.
Nissejenta til den lille sitter å ser på nissefar som syr.
Selvfølgelig har vi "jukset litt" og hentet fram tidligere års nisseproduksjon som har savnet et hus å bo i. Så etter flere års flytting rundt i stua har de endelig sitt eget hus.
Den mellomste sin nissejente er på loftet å ser til bamsen i vogga.
En anen nisse er på skitur med sleden, og katten får være med. Men hvem er det som kikker fram rundt hjørnet?
ESELET
Så hendte det at budbringeren fra Keiseren kom til Nasaret. ”Hele verden skal skrives inn i manntall,” ropte han ut. ”Keiseren vil vite hvor mange mennesker det bor i riket hans.” Alle måtte reise til den byen hvor familien deres var fra, der ble de skrevet inn i store bøker. Maria og Josef måtte også reise, for Josef var fra Betlehem, en liten by noen kilometer fra Jerusalem. Men det var langt dit, og den gangen fantes det verken tog eller biler. Maria fikk ri på et esel. Det trengte hun, for barnet kunne bli født hva tid som helst. Josef gikk ved siden av. Han leide eselet i de krappe svingene ned fjellskråningene og opover de bratte bakkene. Han så bekymret på Maria. Hun ble fort trett. Men eselet bar henne tålmodig mil etter mil.
Og her kommer eselet inn i stallen på skatollet i stua.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir kjempeglad for kommentarer av alle slag.