Endelig kan jeg presentere Artic skirt: Serie Sápmi.
No.1. "Rein i skog."
 |
| Her er jeg og mine kunstskjørt fra utstillingsåpningen i ettermiddag i Karasjok. |
Tanken bak det hvite flockstoffets organiske dekor, skal illustrere løvet/trekronen på de halve bjørkeleggene i trykket under. Samtidig skal de delvis skjule reinen mellom bjørkene. Man aner at de finnes der inne blant trærne.
Den svarte linningen skaper en naturlig avslutning på skogen; Er det fjellet som skimtes eller er det natthimmelen? Den tar også opp den svarte fargen i trykket og skaper en helhet.
No.2. "Snø over vidda."
Snøen daler ned over vidda i Sàpmi, store blå snøfiller. Den blå fargen illustrerer kulden om vinteren. Størrelsen på snø-krystallene er med på å understreke størrelsen på vidda, mennesker og dyr er så små så små.
Under den veldige himmelen går livet sin vante gang.
Daglige gjøremål som utføres uansett vær og årstid er synliggjort i den blå vedvarende streken under himmelen som brytes innimellom med figurer som viser livet i Sàpmi som går sin gang.
No.3. "Sol og snø."
I dette skjørtet har jeg forsøkt å få fram lyset i nord, solen mot den blå-hvite snøen.
Det nydelige lyset en vårdag på vidda. Formen i sola og snøen skal føre tankene til solstråler og snø-krystaller.
Under vår-flyttingen kommer lavoene opp og reinen beveger seg mot sommerbeitet, begge sterke symboler som hører med. Den svarte fargen på symbolene er med på å fremheve sollyset og fargesjatteringene i snøen. Over horisonten etterlater solen et oransje skjær, illustrert i den oransje linningen.
No.4. "Reindriftsfamilie."
Her har jeg forsøkt å få fram hverdagen for en reindriftsfamilie. Vi ser familier framstilt stilistisk i prikker og kryss bygget opp som legoklosser, noe som symboliserer deres arbeid med å bygge opp en bedrift. Få alt til å balansere, som å bygge lego, kloss for kloss legges.Siste klossen skaper helheten.
Samtidig er utfordringene markert i det litt skjeve helhetsbildet. Alt går ikke rett fram, på veien oppleves det forskjellige utfordringer og problemer som må løses før siste klosse er på plass.
Kontrasten mellom broderiet og trykket er med på å vise at det er forskjeller også mellom familiene på forskjellige vis. Den grå bakgrunnen forestiller og forsterker det harde arbeidet, alt er ikke bare lys og glede, men også hardt slit.
Gleden over å få jobbe i naturen med noe man vil kommer fram i de klare samiske fargene i trykk og broderi.
No.5. "Vinternatt på vidda."
Det er mørkt, men ikke et helt mørke. Skinnet og strukturen i det valgte stoffet er med på å gjøre mørket mindre kompakt.
I mørketiden i nord er det nesten mørkt hele døgnet, det er bare et svakt daggry midt på dagen. Det snør, store snøkrystaller daler ned.
Lavoen er trykk i fri form, hver av dem er individuell, lysere nyanser i trykket mot den skarpe linjen i konturen.
Den lyse nyansen skaper en illusjon om lyset fra bålet inne fra lavoen, her bor det noen, lavoen lever.
Samtidig rammer konturen inn hver lavo, her bor det en familie i hver av dem. Den manglende bruken av farger, bare svart og hvit skaper en rolig stemning, det er stille i natten.
No.6. "Møte."
Her er jeg blitt inspirert av Samisk kvinneforum. Et forum der samiske kvinner møtes for å diskutere urfolkskvinners rettigheter og likestilling. Forumet har medlemmer fra alle de fire landene i Sàpmi.
Et møte mellom samiske kvinner på tvers av landegrensene. Et symbol på den sterke samhørigheten mellom disse kvinnene.
Møtet i motivet skjer ikke nødvendigvis der og da. Det er mer ment som et symbol på at disse kvinnene møtes og også i form av sin samiske bakgrunn, tradisjon og kultur uansett hvor de er. For meg ble naturen er en logisk møteplass for oss av urfolket, naturfolket.
No.7. "Søljer."
I dette skjørtet har jeg forsøkt å få fram spillet og glansen i søljene. Den svarte fargen er med på å fremheve trykket og broderiet. Jeg har brukt sølv og gulltråd i broderiet for å gjenskape strukturen og glansen i søljene. Jeg har jobbet mye med å skape samme glansen i trykket.
Kontrasten mot hverandre, glatt i skjeia og strukturen i siseleringene. Når skjørtet brukes vil bevegelsen være med på å skape liv i sølja.
Både i den norske og den samiske drakt tradisjonen brukes søljer. Jeg har tilført en annerledeshet i trykket, ved at alle søljene er like plassert i et symmetrisk mønster, så bryter den store søljen foran symmetrien i systemet, det skal fortelle at den samiske delen av Norge ble sett på som annerledes og skapte forstyrrelse i det korrekte norske samfunnet på den tiden da nasjonalismen sto sterkt.
No.8. "Barnas Sàpmi".
Sàpmi sett med barnas øyne. Jeg valgte enkle linjer og sterke farger mot en hvit bakgrunn.
Jeg har kombinert barnetegningene med en voksen naivistisk stil, litt barnslig for å videreføre barnestreken. Den naive stilen karakteriserer godt barns måte å tegne på.
De rene samiske fargene sammen med konturen rundt motivet forsterker dette.
Den hvite bakgrunnen skaper en sterk kontrast og framhever motivet. Den røde linningen forsterker inntrykket og tar opp den røde fargen i motivet.
No.9. "Rein i flokk".
Reinflokken springer gjennom snøen, horn på horn bakover viser mengden av rein.
Reinen springer i den hvite snøen, vårsola skinner og strålene bryter i snøen og skaper et glitrende fargespekter, noe som er gjenskapt i de forreste reinens farger.
Den kontinuerlige bevegelsen rundt skjørtet viser at de er i fart. De er på vei, på vei framover.
Konturen i de bakerste reinene er brodert i grå nyanser, som skygger, bakover og bakover.
Vi vet ikke hvor mange det er.
No.10. "Fiske på elva".
Her har jeg jobbet mest med å finne ut hvordan jeg skulle gjenskape og overføre glansen i fiskeskinnet og endringene i vannets overflate i elva til tekstilen. Etter hvert trengte det seg fram en same som ville fiske fisken som svømte i strømmen. Og det var helt naturlig at han skulle fiske med garn.
Jeg viste ingenting om elve-båter eller elve-fiske da jeg laget dette skjørtet. Det er intuitivt blitt slik det ble.
Etter at jeg var ferdig med skjørtet har jeg vært å lest om elve-båter, og ser at de ble brukt av samer, og at de drev også med fiske med garn. At det til og med fantes elvesamer, samer som bosatte seg ved elvene og drev jordbruk, fiske og fangst.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
